Rustfritt stål er en stor produktgruppe med varierende egenskaper med den fellesnevneren, et høyt innhold av krom (Cr). Kromet gjør at stålet går fra å være en normal, aktiv legering til å bli en effektiv passiverbar legering med betydelig bedre korrosjonsegenskaper.
Rustfritt stål er stål med et tilsetningsstoff av krom på 10,5 % eller mer. Kromet danner med tilgang på oksygen et svært tynt lag, et passivt sjikt, av kromoksid som beskytter stålet mot korrosjonsangrep. Skades det passive sjiktet, for eksempel gjennom mekanisk påvirkning, gjendannes det raskt i miljøer der oksygen er til stede. Selv svært lave nivåer av oksygen er tilstrekkelige for at det passive sjiktet skal gjendannes ved en skade.
Styrken i det passive sjiktet, det vil si korrosjonsmotstanden, øker raskt med økt krominnhold opp til cirka 20 prosent. Ytterligere forbedring av stålets korrosjonsegenskaper oppnås med tilsetninger av legeringselementer som nikkel, molybden, kobber og nitrogen. I tillegg til forskjellige egenskaper med hensyn til korrosjonsmotstand, oppnås stål med forskjellige krystallstrukturer med forskjellige sammensetninger av legeringselementer. Krystallstrukturen påvirker i sin tur egenskaper som styrke, seighet, mekanisk bearbeiding, forming og sveisbarhet. Ut fra stålets krystallstruktur skiller man mellom ferritiske, austenittiske, austenitt-ferritiske og martensittiske rustfrie stål.
Austenittisk stål er den vanligste typen rustfritt stål. Stålets struktur gir et svært stort spenn når det gjelder brukstemperatur med bevart seighet ned til lave temperaturer, god sveisbarhet og god duktilitet, noe som gir god formbarhet. Styrken er typisk mellom 200 og 300 MPa. Det austenittiske rustfrie stålet har imidlertid en uttalt arbeidsharding, hvorfor de kan kald bearbeides for å oppnå svært høye styrker. Vanlige bruksområder er lagertanker, husholdningsvarer, rør, trykkbeholdere samt bærende konstruksjoner. Den viktigste bruken innen bygg og anlegg er til arkitektoniske formål.